Kolåstjernet foreviget av fotograf Sturla Strand høsten 2009. (Originalfil til et opptak som senere ble motiv til en plakat.)
Av journalist Svein Kjølberg – Vestby Avis 29. januar 1987
Kolåstjernet og området rundt er verneverdig og bør sikres som spesial-friluftsområde, mener et enstemmig kulturstyre. Politikerne viser blant annet til at tjernet har en kulturhistorisk verdi – ikke minst fordi det foregikk isproduksjon for eksport der i forrige århundre.
Det er en vordende hestehandel mellom Randi og Gunnar Sørbye og en nabo til Sonskilen småbåthavn som er bakgrunnen for at saken kom opp i kulturstyret. Sørbye vil gjerne overdra ei tomt ved tjernets sør-vest ende til havne-naboen, mot at Sørbye får overta naboens tomt ved havna.
Bygningsrådet har allerede bedt Sørbye se seg om etter en annen erstatningstomt til naboen.
Nå har altså kulturstyret fulgt opp. Der ber politikerne om at tomta ved tjernet ikke blir fradelt. Samtidig oppfordrer de bygningsrådet til å lage en plan der tjernet og området rundt blir sikret som spesialområde.
«DAMJORDET»
I dag er det vann i tjernet året rundt, men slik var det ikke for 100 år siden. Da var tjernet et jorde på sommertid. Sammen med området på nordsida ble det brukt til lindyrking. Om høsten ble tjernet demmet opp, slik at det kunne skjæres ut isblokker om vinteren. Isblokkene ble solgt til utlandet – og fraktet med store seilskip fra Son. Tjernet het da “ Damjordet,” skriver Eli Nordlie i en hovedoppgave om edelløvskogen i Vestby.
ISPRODUKSJON
Isproduksjon i kunstige dammer var vanlig i Oslofjord-området på denne tida – fordi det fantes så få innsjøer hvor det kunne brytes ut isblokker. Når vannet ble tappet ut av tjernet, ble dessuten jorda automatisk gjødslet for sommeren.
Ifølge lokalhistorieboka “Bilder fra Son” kjøpte Son Iscompagni gården Kålås og “Damjordet” i 1884. Innehaveren av selskapet var Christian Tofte. Han fikk gleden av å drive geskjeften i iseksportens storhetstid. Det meste av isen ble eksportert til London, fortelles det.
GIKK KONKURS
Selskapet hadde ingen interesse av selve gårdsbruket, og solgte dette allerede i 1886. Fire år senere ble også selskapet solgt – til skipsreder Alex Krogh. Han gikk konkurs i 1912. Da ble tjernet oppkjøpt av Son kommune – som seinere brukte det til drikkevannskilde. Linproduksjon fortsatte en tid – men det er uvisst hvor lenge.
Området rundt tjernet “grodde til” etter siste krig.
Tilrettelagt for Lokalmagasinet.no av Are Strand, november 2020