Bitteliten bil – i bitteliten by? Miljøriktig, med et sentrum som utstillingsvindu for elbiler? Mulighetene er mange og interessante. LM-foto fra 15. september 2012: Svein-H. Strand
(Oppr. publisert 21.09.12) Bydebatten har åpenbart tatt mange med buksa nede, kanskje også ordføreren selv littegrann. For ikke å glemme rådmannens saksbehandler som (heller) ikke skjønte poenget, og måtte ta stasjonsbyen Vestby med i vurderingene. Debatten har så langt bekreftet at det dessverre henger et slør av vanetenkning og fantasiløshet rundt mange av våre folkevalgte og flere med. En utredning og høring om bystatus kan ikke være noe tabu blant visjoner og virkemidler for å ta ut Hollenderstadens store potensiale!
Når det også går «blokkpolitikk» i saken – av godt gammelt Vestby-merke – så blir det bare trist. At opposisjons fremste representanter møter ordførerens utspill med latterliggjøring – i formannskapet – er et symptom som så langt mangler en skikkelig politisk diagnose.
Avisene har forutsigbart fulgt opp med «Son som landets minste kommune?» Her ligger da forslagets store svakhet, at «kjerneområdet gamle Son» med sine rundt 600 innbyggere skal være en avgrensning.
Selv rådmannens saksbehandler, spesialrådgiver Roald Haugberg, er inne på at Son sentrum «innenfor rundkjøringene og Kolåsbrua» har en befolkning på ca 1200.
Men hør: Det er i dag over 5000 mennesker som sokner til det som bl.a. i nyhetene benevnes som Son-området! Eller 1555 Son, for dem som vi ha det «per post». Det er flere enn minstekravet for en hel kommune som ønsker bystatus for kommunen eller et tettsted.
Det fabelaktige 17. mai-toget i Son er også en attraksjon som trekker besøkende. Alle kan se at det verken er 600 eller 1200 innbyggere som er grunnlaget for det stadig lengre barnetoget, som også stadig flere voksne går i. Her fra nasjonaldagen i 2009, en lokal «bymarkering» som det allerede da sto godt over 5000 innbyggere bak, for å si det sånn. LM-foto: Svein-H. Strand
Et tilfeldig valgt eksempel: Byen Mo i Rana, i Rana kommune, hadde ikke vært Nordlands tredje største by dersom bare sentrumsområdet skulle regnes med.
Skal Son få bystatus, så må alle med! Også byens «forsteder». Det må vel være lov å føye til eiendomsmeklerne og deres markedsføring av salgsobjekter, med nærhet til Son sentrum som referanse.
Son by som en liten enklave etter mønster av den tidligere bykommunen, rettere ladestedet Son, er et konsept som var gått ut på dato allerede før fusjonen med daværende Vestby herredskommune. Her fantes bokstavelig talt ikke rom for utvikling.
Follo Museums avdeling Son Kystkultursenter er en ressurs med et potensial som lokale krefter denne sommeren har lagt et godt grunnlag for å ta ut videre.
LM-foto: Svein-H. Strand
Til tross for opposisjonens nei-stemmer og noe teatralske måte å møte innspillet på, i et åpent møte, vil nå også de rødgrønne bli nødt til å delta i en bred, fordomsfri høring.
Høringen kan i seg selv gi gevinster som vi ellers ikke ville fått i arbeidet med å utvikle Son til et «hovedsete» for turisme i Oslofjorden – helst ikke bare for sommerturisme! Debatten kan rett og slett utlede tanker og prosjektarbeid, fra både offentlig og privat side, selv om det ikke – eller ennå ikke – skulle være argumenter nok for å gi Son bystatus.
For å si det sånn: Dette er en interessant stein fra Sonstranda som vi må ta en nærmere titt på. Og kanskje med en ekstern spesialrådgiver i fortsettelsen?
Med sine små butikker, kafeer og restauranter er Son allerede i dag godt på vei «et minimalistisk prosjekt», med en tiltrekningskraft som ikke er til å kimse av. Symptomatisk nok nevnes Hollenderstaden også som en ressurs for rekreasjon og opplevelse i markedsføringen av Moss…
LM-foto: Svein-H. Strand
INGEN HELT NY TANKE
Bystatus for «Stor-Son» er i og for seg ingen helt ny tanke blant soninger.
Det finnes friske tanker som omfatter såvel Son som en del av en storkommune langs kysten til Drøbak, og å bli en selvstyrt del av Moss, med egen bydelsforvalting.
Det nye er at vi har fått en ordfører som har blikk for både Sons fortid og en framtid som kan bygge på denne.
Ordfører John A. Ødbehrs innspill til administrasjonen har bare den irriterende haken at det ikke er «foredlet», forklart og formidlet til innbyggerne i forkant.
Da hadde vi kanskje også sluppet et pinlig saksframlegg til formannskapet der det mer enn antydes at en by i Vestby eventuelt bør være stasjonsbyen Vestby – alternativt begge!
INGEN KJØRESEDDEL FOR UTBYGGING
Og for all del: Forutsetningen for å gi det svært gamle strandstedet Son bystatus må være å plante, høste og sjøsette aktiviteter – kanskje også å stokke om på noen elementer i «Son-strukturen» – som genererer arbeid og inntekter. Mest mulig på helårsbasis.
Å bruke bystatus som argument for å videreføre de seneste årenes utbyggingspolitikk, slik noen ser ut til å frykte, kan selvfølgelig ikke bli annet enn elende!
Da sager vi av greina vi sitter på – den svært særegne greina, som nettopp gir mening til et innspill som dette.
LM-redaktør