(Oppdatert senest 03.10.21 19:50) Berit E. Botnedal (bildet) har stilt et sentralt utdrag fra sin bok «På sporet av Alice» til disposisjon for Lokalmagasinet.no. Om da Wedel Jarlsberg-familien omstilte seg fra et liv i den store hovestaden og til den lille Hollenderstaden ved fjorden. Dette gjengis i sin helhet nedenfor.
Foto: Svein-H. Strand, 01.10.21
Familien Wedel Iarlsberg flytter fra Kristiania for å bosette seg i Soon hvor Georg nettopp har kjøpt en stor tomt med flott utsikt over fjorden. Det vil ta sin tid før huset står ferdig, så imens leier de husvære hos fru Langerud i Storgata. Datteren skal snart begynne på skolen, og en av kameratene, som hun ofte leker med om ettermiddagene, heter Alf og bor i meieriet, de er jevngamle.
Året etter flytter de inn i sitt nye hus, verken kona eller datteren til Georg har noensinne bodd i et så stort hus, tenk, to store stuer, romslig kjøkken og flere soverom og alkove i annen etasje. Alkoven er selvsagt beregnet på en tjenestejente, for det trenger en jo i et så stort hus til rengjøring og matlagning.
Verken Sigrid eller Ella forstår hvorfor Georg absolutt vil kalle eiendommen for Alicenborg, hva har «tante» Alice med det å gjøre? Men Georg er så hemmelighetsfull.
Familien stortrives, Georg har mange jern i ilden, blir valgt inn i mange komiteer og styrer. Han blir høyt respektert, og mange Soninger går til siden og tar av seg luen når han passerer. Georg derimot, vil gjerne bli betraktet som en av dem, men det skal mye til. Der er Soningene strenge, du skal ha røtter i flere generasjoner for å kunne kalle deg en EKTE Soning. Hvis du derimot oppfører deg som dem og forstår koden, får du til nød kalle deg Soning, men du blir aldri en EKTE!
Georg gjorde så godt han kunne, for eksempel sendte han gratulasjonstelegrammer til de fleste husstander, akkurat som sine sambygdinger, når det var bryllup, konfirmasjon eller andre begivenheter.
Man kan lett se for seg at de alminnelige Soningene hadde stor respekt for denne fine familien som hadde råd til å bygge et så stort og staselig hus.
Herr Wedel Jarlsberg var en beleven mann etter å ha reist mye i den store verden og vanket i elegante kretser før han giftet seg i 1907. Han kjente ministere og diplomater, snakket flere språk, og ikke minst hadde han dette ærverdige navnet. Nei, han var nok ingen «hvermannsen», men Soningene var vant til litt av hvert av originaler og kunstrere, så de taklet nok dette også.