Foto: Widerøe
Elva Vefsna (sørsamisk: Vaapstejeanoe) har sitt utspring i Børgefjell og grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, og passerer her Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden.
Etter et langt opphold – og nå med over 5500 Facebook-venner «i ryggen», derav hyggelig mange fra byen midt i Norge – prøver vi igjen å få liv i LM-seksjonen Mosjøen Magasin.
Grunnsteinen blir lagt med utvalgte gamle bilder, som vi håper og tror også vil være av interesse for andre enn mosjøværinger.
Seksjonen ble opprettet i 2003, på den første publiserings-løsningen vår. Også der ble den etter hvert for sjelden oppdatert.
Er det nødvendig å tilføye: «Kor arti'» dette er for en som trådte sine barnesko og vel så det i denne særegne byen midt i Norge? Jaja, så er det vel det da!
Og bærre vent å sjå tel vi ha» fått ailt opp å gå!
Svein-Harald Strand, LM-redaktør
ANBEFALT LOKALT NETTSTED: http://www.sjogata.no/
(NY) Lenke til kunstfoto utover Vefsnfjorden på Londonart.
http://www.londonart.co.uk/sales/big_set.asp?i=51562
OG HER ER VI UTENFOR GAMLEKINOEN
(Publisert 06.11.21) OG HER er vi utenfor kinobrakka. Om vi tøyer begrepet litt – ja, så kan det vel ses å være et ikonisk bilde, rettere sagt motiv. Bildet er jo tatt i 1978, som det står nede i «ramma», men motivet en hjertevarmer for alle som vokste opp på 1950-tallet og utover. Uten å gå i detaljer i en bildetekst som denne, så vet jo alle at brakka endte sine dager som flammenes rov – bare noen dager før den nye kinoen sto ferdig. Og til alle som ikke vet eller ikke husker: Før skiltet MOSJØEN KINO med store bokstaver kom opp, var det et skilt hvor det med atskillig mindre bokstaver sto: Mosjøen komm. kino. Noen småunger som ennå ikke var særlig språksterke lurte på hva det betød. Er det reklame? Kom på kino, liksom? Og så var det bare for å vise all verden at det var en kommunal kino. Men skiltet var så lite at det måtte forkortes. Sånn var det i gamle dager.
«KINOBRAKKA» – 1950-TALLETS STORSTUE
(Publisert 28.10.21) KINOLOKALENE i den tidligere tyskerbrakka i Mosjøen fikk et mildt sagt langt og rikt kulturelt etterliv. Aktivitetene utenom filmframvisninger var nok på sitt høyeste i første halvdel av 1950-årene, og spente fra lokalrevyer til konserter av forskjellig slag. Denne konserten må ha vært «ei stor hending»: Med Mosjøen Orkesterforening og Mosjøen Sangkor. Hva som ble framført, og når dette var, skulle vi gjerne visst. De som har noe å fortelle, hører vi gjerne fra. Men et storverk eller to var det vel snakk om. Bildet er åpenbart tatt fra generalprøven siden vi ser fire tomme benkerader. (Fotograf: Ukjent)
(Publisert 17.10.21) AVSKJED – dét kunne vært en samlende beskrivelse av dette gamle bildet som det oser historie av! Et trettitalls mennesker, voksne og noen barn, samlet ytterst på den daværende kommunekaia. Trolig er det slekt og venner som venter på en båt. En som skal bringe en eller flere av dem langt avgårde. Kanskje helt til Amerika for å starte et nytt liv. Og kanskje ser de hverandre aldri igjen. (Fotograf: Ukjent.)
TYSKERNE ÅPNER MOSJØEN STASJON
EN VIKTIG TILFØYELSE til beskrivelsen av dette bildet: Teksten ovenfor var bokstavelig talt fast følge til bildet som vi lastet ned. Og i overskriften vi laget, så sto det at den tyske krigsmaktens formelle åpning av stasjonen skjedde i 1942. Årstallet har vi nå tatt bort fordi dette ikke stemmer med opplysninger som finnes flere steder på internett: At stasjonen ble bygget i 1935 – og åpnet 5. juli 1940. Det kan likevel være slik at tyskerne ventet til 1942 med «åpningstoget». Generaloberst von Falkenhorst var kanskje en travel mann, for å si det sånn.
(Publisert 11.08.21. Endret 17.10.21 ) IKKE BARE LITT, MEN ALTFOR LENGE siden forrige oppdatering! Vi har lenge slitt – mer enn godt er – med å få Lokalmagasinets nye publiserer så fint opp å stå som det er mulig med de ressursene vi rår over. Fotobasen på den nye publisereren teller nå over 800 bilder som er manuelt lagt inn. Og mer kommer. (Fotograf ukjent. Men bildet er trolig hentet fra tyske krigsarkiver.)
Skolekorpset – før jentene kom
(Publisert 15.06.21) Litt lenge siden siste publisering. Men her noe som er virkelig lenge siden: Mosjøen Skolekorps – årgang 1957-1958! Likevel ikke lenger siden enn at mange vil kunne finne en smilende utgave av seg selv. 38 muskere, pluss dirigent (og klarinettist) Henrik Moe Jacobsen. Vi var jo en glad gjeng, får jeg si ettersom jeg var med selv. Ennå ikke fylt 12 år høsten 1957, da Henrik dirigent lærte meg de viktigste grepene for å spille 2.- (og 3.-) stemmen på Bb-klarinetten jeg fikk tildelt. Etter eget ønske. Fotografens navn har jeg ikke. Heller ikke hvor bildet er tatt. Men hvis året er 1958, ja så kan det jo være under Landsstevnet i Trondheim – en enestående begivenhet som samlet rundt 12 000 musikere og over 1000 ledere en helg i slutten av juni! Så stort og krevende var arrangementet, at det aldri ble kopiert hundre prosent.
Vinter i Øyfjellet og i byen
(Publisert 25.05.21) Et glimrende vinterbilde der Øyfjellet framstår i sin aller fineste skrud! Fint komponert med gata som viser rake veien til fjellet. Ingen informasjon følger dessverre med, men det er jo åpenbart fra nyere tid. Og snø og lys indikerer at det er senvinter – kanskje tidlig i mars. (Fotograf: Ukjent for oss.)
Her er Mosjøen Hornmusikk!
Et flott bilde av et flott musikkorps – et av landets eldste janitsjarkorps, fra 1880, og fortsatt oppe og går. Med høy kvalitet på konsertframføringer som første bud. Har også status som HV-korps, og stiller selvsagt i HV-uniformer når plikten kaller. En liten pjokk med et lite flagg går ved siden av sin klarinettspillende far. Hvem kan dét være, tro? 17. mai 1949 eller 1950? Se også nedenfor, det aller første bilde av Mosjøen Hornmusikk. (Foto: Sigv. Johnsen?)
Trehusbyen har vokst på byflata
Et artig, gammelt bilde. Byen har i noen tiår vokst østover på byflata. Snø ligger flekkevis i Øyfjellet, så det er sen vinter eller tidlig vår. Årstall ukjent, kanskje 1910-1915. Her er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Vi ser nedover Peter Bechs gate og krysset med Kirkegata. T.h. det flotte toetasjers bolighuset som senere ble «Regimentsgården», kontorer for dav. IR (Infanteriregiment) 14. (Foto: Holst Try AS)
Jacobsen og Elnans butikk
Et bilde noen av dere kanskje har sett før, fra Digitalmuseum: Fasaden på Jacobsen og Elnans butikk i Sjøgata 22-24. Bygget i år 1900, fotografert en sommerdag i 1940, den første krigssommeren. Hvem står foran trappa? Det hvite båndet på jakka kan tyde på at det er en vakt av noe slag. (Foto: Edvin Tverå / Helgeland Museum)
Bygårdperlen som gikk tapt
Innkjøpt kopi i kortformat av originalfoto fra Helgeland Museum.
Doktor Ravn-gården, relativt nyoppført. Nyplantede trær ved gjerdet. Det ene skal med tiden bli det som må ha vært Mosjøens flotteste tre. Rett over gata for inngngspartiet, i Peter Bechs gate, hadde jeg mine første fem år, sånn cirka. Se på den tekniske kvaliteten og hvor godt fotografiet fanger tidsånden! En sommerdag rundt 1910? Mannen i gata med spaserstokk i silhuett; husrekka bakover, i kveldssol; to på altanen nyter stunden. (Oppdateres senere, med historien om gården og det staselige treet.)
Det var sommerferie, og nesten hele den store folkeskolebygningen kunne benyttes til jubileumsutstillingen, der lista var lagt høyt med litt ekstern hjelp fra fagfolk. Billig ble det nok ikke. Men deltakeravgift fra omtrent alt som fantes av store og små lokale bedrifter – de som hadde noe spesielt å vise fram – veide godt i balansen. (Foto: Schröder?)
JUBILEUMSSOMMEREN 1950: Mosjøen markerer raust sine 75 år som bykommune. Selv de første etterkrigsbarn husker glimtvis det som ble opplevd som utrolige hendelser i en liten by. Opptog i gatene, en mann i dress og hatt som tråkket i vei på verdens rareste sykkel – en velociped. Eller «Veltepetter», som de voksne kalte den. Et fantastisk tivoli øst i Midtbyen, der både voksne og barn koste seg «glugg ihjel». Høydepunktet – i alle fall for oss barn: En tur med radiobilene, som de kalte dem – en moro-greie som fortsatt lever i store underholdnings-parker som Tusenfryd. Kjør som du vil innenfor det relativt lille området – og kollidér gjerne med hvemsomhelst! For enkelte ble det nok med én tur…
Skikkelig snyvinter i Sjøgata en gang tidlig eller midt på 1950-tallet. Vi ser nordover mot torget. Her har nok ikke kommunens brøytebil kjørt verken i full- eller halv fart med plogen. Et arbeidsmessig spleiselag mellom huseiere/næringsdrivende og kommunen – med traktor og spade(r)? La oss få høre fra dere som har noe å fortelle om dette! Også hvis det er noen som vet hvem som tok dette flotte bildet. Sigvald Johnsen?
Et aldri så lite lokalt klenodium fra 1950-tallets kulturliv i Mosjøen, der høstrevyene til Mosjøen Amatørklubb var et høydepunkt. Her er det sikkert nok av kjente navn for mange mosjøværinger. De andre sidene av progamheftet har ikke vært å oppdrive – så langt. Jeg mener at det var enda to sider – godt hjulpet av at «Fru Strand» (!), min bestemor, var ansvarlig for oppsetningen. Vi bodde i hver vår etasje i samme hus, så jeg så og hørte litt av hvert om både revyer og andre ting i oppveksten. Kanskje noen av leserne kan hjelpe? Bruk gjerne Messenger på min Facebook-side. https://www.facebook.com/sveinharald.strand.1
Eller send en SMS til mobil 979 38 621.
Et musikkhistorisk klenodium av et bilde fra en gang mellom 1880 og 1882: Mosjøen Hornmusikk ble stiftet 10. februar 1880. Som et av de første korpsene i landet. Her har alle ti fått seg et instrument, og de er i gang med å spille. Å bli foreviget hos en profesjonell fotograf – når det passet for alle parter – var et naturlig valg for dem, som for mange andre på den tiden. Og takk for det – og for den tekniske kvalitet som bildet har! Takk også for at Mosjøen Hornmusikk fortsatt lever, og ikke minst at den musikalske kvalitetsfanen holdes så høyt. Sist, men ikke minst: Å kunne smykke seg med å være offisielt HV-korps ved militære anledninger, er nok også noe som hjelper på økonomien.
Det er 17. mai, trolig et år midt på 1950-tallet. I Strandgata går Hornmusikken Fram først i folketoget. Et stort norsk flagg vaier på vimpel ut fra Kafé Tippen, eller Tipperary som kafeen egentlig het. En fin vårdag, og folk er kledd deretter. I gardintrappa blir øyeblikket foreviget – av «byfotograf» Sigv. Johnsen? Og hvem tok dette bildet da? Det bør være gode odds for at det var noen i Helgeland Arbeiderblad, fra en ypperlig standplass i redaksjonslokalene i 2. etasje. Vi mottar gjerne kommentarer/opplysninger til dette og andre gamle bilder som blir publisert i Mosjøen Magasin.
Gamlekinoen som forsvant sammen med tyskerbrakka den var i. Den brant ned til grunnen kort tid før den nye, flotte kommunale kinoen sto ferdig. Hvor mange filmer som ble vist her, hadde vært interessant å vite. Ikke minst fordi kinoen ble anlagt og brukt av personell fra den store tyske forlegningen som okkupasjonsmakten etablerte i midten av mai 1940. De rykket inn i byen 10. mai, etter oppholdende strid fra en lokal avdeling av IR 14 ved riksveien litt sør for byen, der to norske soldater falt. Mosjøen var naturlig nok en av de få byene som ikke ble bombet under 2. verdenskrig.
Blant sjeldenhetene som fantes av butikker i bysentrum fram til siste del av 1950-tallet: Et drogeri! Kort forklart: Her kunne man få kjøpt datidens reseptfrie «droger». En variant av dagens utsalg for kosttilskudd. Men det hjalp nok for omsetningen at de også førte diverse annet av remedier som man brått kunne trenge i hverdagen. Her hos firma Sig. Svendsen, som i andre «butikkhus» i Mosjøen, var det slik at innehaver(ne), hadde sin bopel i 2. etasje.
OPPDATERT: Mosjøen Drogeriforretning (eldre: Mosjøen Drogueriforretning) ble grunnlagt i 1909. Forretningen ble åpnet av cand.pharm. Alfred Svendsen, og i 1919 overtok broren Sigurd Svendsen. Foruten frie apotekerartikler, førte forretningen blant annet parfyme, toalettartikler, maling, oljer og lakk. (lokalhistoriewiki.no)