I sortimentet til Hølen Apotek var, som vi ser, det tyske remediet frostspiritus (t.h.). Mot kalde hender!
FOTO: www.aasapotek.no
(Publ. 14.07.08. Litt endret 13.05.21) (Kåseri) Inntil Son Apotek ble åpnet sensommeren 2005, hadde det ikke vært noe apotek i hele kommunen siden Vestby Apotek i Vestby sentrum ble nedlagt på 1980-tallet.
Hele den raskt voksende kommunen ble da nesten på uforklarlig vis – i tider med forbud mot fri etablering av apotek, «underlagt» Ås Apotek.
Å levere resepter og hente medisiner fra «vårt» apotek kunne man imidlertid gjøre ganske lokalt, i skiftende forretninger. I Son: Sist hos Soon Blomster.
Bak historiene til våre lokale apotek ligger det mye som berører lokalhistorien generelt.
DA HØLEN VAR «APOTEKSENTERET»
Det har Ås Apotek tatt konsekvensen av, og på deres hjemmeside på internett ligger det mye interessant stoff, blant annet om da Hølen var «apoteksenteret» i distriktet.
Høølen ja! Stedet som hadde nåværende Vestby kommunes første polutsalg. Eller Samlaget, som det het den gang. (Soningane – kanskje bortsett fra i en periode den roglade og tørste forfatter Nils Kjær – de trengte ikke noe slikt utsalg, de. For de smuglekjøpte jo nesten alt de behøvde av drikkevarer.)
Ja, for enkelte nødvendighetsgreier, så skifter tidene for hvor saker og ting er å få i kommunen vår: I «Vestby sentrum», i Hølen, i Son. Pussige greier, hva?
Denne kommunen har helt åpenbart aldri vært noen naturlig enhet etter at den landbruksdominerte herredskommunen Vestby først slukte Hølen og så det kule ladestedet Son. Opprettet i 1837!
Son gikk tapt til bøndene så sent som 1. januar 1964. Dagen før var Son landets nest minste bykommune, tenk dét, dere!
Dette er en fusjon soningene aldri har kommet seg etter. Her er det nok å vise til årelatingen som har skjedd og skjer for nærvær av kommunale tjenestekontorer – stikk i strid med det som ble lovet og forutsatt. Men hvem vet, kanskje får vi kommunale kontordager på Gamle Son skole? Hmm…
Til slutt: Bruk nå endelig Apoteket i Son så ofte som du kan, for eksempel hvis du har fått i deg for mye fra polet så langt unna som i Moss.
Ja, det er jo ikke til å holde ut å måtte reise dit (eller til Vestby!), selv om det er blitt selvbetjening og all ting. Og så mossebussene da! Bussene som nå bare en sjelden gang – når man for eksempel bare må til polet – krysser fylkesgrensen som vi ikke ser.
Nei, kjære soninger av alle slag: Har vi fått vårt eget apotek, så skal vi selvsagt ha vårt eget pol også!
Dette ble da atskillig mer enn lokal apotekhistorie, ikke sant? Jeg bare skrev, og det ene tok det andre, liksom. Det er den plagen, blant andre plager, vi skrivere har.
SVEIN-H. STRAND