OPPDATERT med bilder 09.11.21.
Bilder fra LM Arkiv hvis ikke annet er oppgitt.
Fra produksjonen av Birkelands sagnomsuste krydder-sursild og andre sildeprodukter. Trolig var ingen i verden raskere enn løkskrellerne hans. (Foto: Bjørn Skovdal/Moss Avis, fra gamle Vestby Avis.)
Soons-ansjos og -gaffelbiter. Ogditto sardiner. Hva er nå dét? Ja, slik spør nok de aller fleste av dagens lokalbefolkning om du bringer temaet på bane. Og rart er vel ikke det, med tanke på at “den innfødte befolkning” er blitt i absolutt mindretall etter den store tilflyttingen gjennom de siste 15 år. Dessuten begynner det unektelig å bli mange år siden ansjos og gaffelbiter fra Soon Hermetikkfabrik var produkter som virkelig satte stedet på kartet.
Se bare om ikke selveste Charlie Chaplin i en av sine filmer spretter opp en boks med sardiner tydelig merket Soon. Det er i en scene ombord i et tog at komikeren inntar godsakene som reisemat.
Av journalist Asbjørn Kongsnes,
opprinnelig trykket i nedlagte Vestby-Kuréren, 1988.
Hver hermetikkfabrikk har sin hemmelighet. Og hvordan var det så med for eksempel den berømte ansjosen fra den bittelille bade- og kunstnerbyen ved Oslofjorden? En “hverdagsdelikatesse” fra Sons dominerende bedrift gjennom flere tiår.
– De forskjellige sorter krydder skulle stå til hverandre, og ingen spesiell kryddersort måtte stikke seg fram i smaken. Ansjos byr forresten på en lang rekke muligheter i framstillingsprosessen.
Dette sier den eneste som i dag kjenner skikkelig til hvordan det gikk for seg når denne gode spise så dagens lys, nemlig Odd Birkeland. Det var hans far, Hartvig Birkeland, som var ansvarlig for framstillingen av Soons-ansjos ved Soon Hermetikkfabrik. Med ansjos har det alltid vært slik at oppskriften er den enkelte fabrikks hemmelighet. I motsetning til sardiner, som produseres etter mer fastlåste resepter, understreker Odd Birkeland.
– Men hvilke kryddersorter benyttet din far i produksjonen av ansjos og gaffelbiter? prøver vi oss.
– Det spørsmålet kan du altså ikke få svar på, smiler han.
BYGGET I 1917
Soon Hermetikkfabrik lå ved brygga rett nedenfor tomta hvor Son Kro er i dag. Fabrikken ble bygget i 1917, og den første som drev den var var en mann ved navn Hurum. Som formann hadde han en svenske som het Lykke (Lycke?). Fabrikken var egentlig bygget for produksjon av sardiner, men med utviklingen fulgte også produksjon av ansjos og gaffelbiter.
Hartvig Birkeland kom fra Stavanger, og begynte ved fabrikken i slutten av 1918, som formann. Han var fagmann i bransjen, og ble senere bestyrer. Tilsammen var han knyttet til fabrikken i 43 år.
I begynnelsen av 1920-årene ble fabrikken ledet av en annen kjent mann i bransjen, Idsøe. Opprinnelig fra Stavanger, han også, men kom til Soon fra hermetikkvirksomhet i Koppervik. I begynnelsen av 1930-årene kom en ny eier, E. M. Nilsen Moe som da eide fire fabrikker, men fabrikken i Son var den eneste som drev med ansjos og gaffelbiter.
Med Idsøe fulgte det også kvinnelig arbeidskraft fra Kopervik. Den første tiden, fra 1923, jobbet Kopervik-jentene i Son bare i sommersesongen, men etterhvert slo flere av dem seg til på stedet. Mange ble gift i distiktet.
I brislingsesongen var det beskjeftiget fra 60 til 80 kvinner og menn ved fabrikken. Men om høsten og vinteren var det en fast stab på 18 stykker pluss noen hjelpearbeidere.
– Om sommeren var det utrolig mye overtid – så mye at det gikk på kreftene løs, forteller Odd Birkeland som begynte i fast arbeid under sin far som 16-åring.
– Fabrikken hadde også stor betydning for fiskerne i området. De leverte råstoff, og i en periode skal det ha vært syv notbruk fra Son og Kjøvangen igang. Ja, fabrikken fikk det fineste råstoffet av brislingen fra farvannene rundt Son. Når det ikke var nok, ble det supplert med større sild fra Gøteborg-distriktet. Denne gikk også til ansjos, såkalt apetitt-sild – renset ansjos, også kalt skinn- og beinfri. Pir i tomat hørte også til produksjonen.
I Stavanger-området lå sardinfabrikkene på rekke og rad, med Bjelland som den ledende. Men også Soon var så absolutt på bransjekartet.
Etter at Odd Birkeland i 1934 begynte i sin fars fotspor, utviklet han etterhvert sine egne oppskrifter.
ØDELAGT AV BRANN
Soon Hermetikkfabrik ble ødelagt av brann i 1964. Brannen oppsto i en stekemaskin for fiskekaker, og omkringliggende bebyggelse var lenge i faresonen. Heldigvis blåste vinden i en annen retning slik at katastrofen ble begrenset. På dette tidspunktet hadde forøvrig Oslo-bedriften Viking Canning Co. Ltd. A/S overtatt fabrikken.
Tilbake til de gylne hermetikkår: – Det var en hektisk tid, forteller Odd Birkeland.
– Mye overtid og slit hørte liksom til dagens orden. Kvinnene måtte ha radar i fingertuppene for å skille brisling og sild.
Når det gjelder Viking Canning skal vi her bare kort nevne at bedriften hadde sine beste år i Son i årene 1965-1973. I 1978 ble det konkurs. Etter konkursen hjalp Odd Birkeland til med å sette igang produksjonen ved AS Westsild i Haugesund, etter at en annen Haugesund-bedrift, K. Kolbeinsen & Co. hadde levert råvarer til Viking Canning gjennom 20 år. Også der kom hans bransjekunnskap til sin rett når det gjaldt reseptene.
– De svenske sildebord er velkjente. Ærlig talt, Birkeland, har du smakt noe bedre?
– Jeg har ikke smakt så mye på svenske sildebord. Men på tale om Sverige og sildeprodukter, så solgte vi på Viking Canning i perioder opptil 400 kartonger sursild i uka. Og det var til et snevert område ved Gøteborg, svarer Birkeland kjapt og megetsigende mens intervjueren forsyner seg av hans eget sildebord. Birkeland var leder av sursildavdelingen ved Viking Canning i alle bedriftens år i Son.
Oppskriften holder han klokelig for seg selv, en får bare nøye seg med å nyte det hele. Det er en uforglemmelig gastronomisk opplevelse.
HVA ARNE HESTENES SKREV I DAGBLADET
Les forresten noen utdrag av hva den verdenskjente Dagblad-journalist og feinschmecker Arne Hestenes skriver om om en viss krydderfilet i spesialsaus etter en resept av Odd Birkeland (Dagbladet 25. april 1974):
“I mange variasjoner hadde vi tidligere smakt kryddersild, men dette var en liten sensasjon for vår gane. Vi har testet denne silda på våre eksperter rundt om i vår redaksjon, og begeistringen er pyramidal.”
Og: “Tekstreklame eller ikke – denne silda kan man ikke smake seg til gjennom annonser!”
Skrev Hestenes blant annet.
Tilføyd 09.11.21:
